Torsdag 19 januar, 39+2:
På ettermiddagen fikk jeg veldig vondt i magen. Skikkelig nedpress og ilinger mellom beina.
Antar at Lille hadde funnet utgangen og lagt seg til rette.

Fredag 20 januar, 39+3:
Våknet om morgenen og hadde sovet hele natta. Følte meg i fin form og uthvilt. Ikke var jeg kvalm heller. Merkelig.

Lørdag 21 januar, 39+4:
Sov hele natta nok en gang. Tok med barna ut noen timer på formiddagen. Akte, måkte og lekte i snøen. Koste oss skikkelig.
På ettermiddagen kjørte jeg Silje til tanta si, for de skulle på Disney on Ice på søndag.
Dro hjem med mannen og Kristian, spiste god mat og hadde en rolig kveld.

Søndag 22 januar, 39+5:
Sov litt urolig. Drømte mye rart.

Stod opp og dusjet, meldte meg på oppropet som vanlig. Mannen ropte meg inn på kjøkkenet. Han lagde omelett til frokost. Klokken var ca 10.

Satt og ventet på maten da jeg kjente noe rant ut av meg.
Pinlig, tenkte jeg. Gikk på badet, skiftet truse og satte meg igjen til frokostbordet.
K trengte litt hjelp, så jeg reiste meg opp. Da rant det mer. Det rant nedover beina, så denne gangen ble buksa våt også.

Gjorde ferdig det jeg holdt på med, og gikk inn på rommet for å finne tørre klær.
Ringte av alle ting mamma, som spurte om de skulle komme.
Neida, sa jeg, men jeg tror jeg er lekk.
Mamma lurte på om jeg hadde ringt føden, noe som var en god idè.

Som sagt så gjort. Føden ble kontaktet. De ville ha meg inn med en gang. Jeg sa at de måtte vente, for det var litt jeg måtte ordne først.
Så jeg ordnet i vask og oppvask, kledde på K og fikk kjørt han til mommo og morsjan.

Ankom føden ca 11.30. Tuslet fra parkeringsplassen med våte bukser i 8 kuldegrader. Festlig syn.

Ble møtt av en søt jordmor. Hun ville gjerne se bindet mitt. Klasket et gjennomvått bind på benken, som ikke trengte nærmere sjekk.

Ble så lagt til ctg. Babyen var rolig. Ikke et spark å spore. Jeg fikk saft og hun prøvde å vekke Lille med en "vekker".
Til slutt fikk hun de sparkene hun ønsket.

Så sjekket hun leie, som hun var usikker på, så en annen jordmor kom og sjekket. Lille lå heldigvis i hodeleie.
Jeg tuslet så opp en etasje og tok noen blodprøver.
Så gikk jeg ned, og fikk beskjed om å møte opp kl 8 dagen etter om det ikke skjedde noe. Da ville jeg bli satt i gang.

Dro hjem, tok på meg en Liberobleie og surfet litt. Ikke rent lite vann som kom.

Ca kl 16 dro jeg til mamma og pappa og spiste middag og hentet barna.

Kl 18.30 dro mannen på trening, og jeg gikk i gang med siste del av kveldstellet av barna.
K ble lagt, S ble satt foran en film og jeg gikk i dusjen. Måtte jo shave legger og klippe tånegler.
Kl 19.30 ville Snuppetuppa legge seg.

Rundt kl 20 kjente jeg de første takene. De kom ikke så ofte og var veldig varierende i lengde og styrke.
De økte litt på etterhvert, og da mannen kom hjem kl 21.15 var de forholdsvis hyppige.

Mannen ble sendt i dusjen, og kl 22 var barnevaktene på plass. Silje ble da tatt opp, for hun fant ikke roen.

Vi ankom føden ca 22.30. Hadde noen rier i bilen og i heisen på vei til føden, men da jeg ble lagt til registrering dabbet de av.
En liten fisleri kom nå og da, og tilslutt merket jeg knapt noe.

Jordmor gikk av vakt og skulle rapportere til de som kom på vakt. Jeg fikk beskjed om å bli for å se om takene tok seg opp eller forsvant helt.
Jeg gikk litt frem og tilbake i rommet.
Da klokken var 23 kom med 5 minutter i mellom og varte kun i 20 sekunder.

Kl 23.30 kom den nye jordmoren inn. Da hadde takene stabilisert. De varte i 1 minutt og kom med 3 minutter i mellom.
Det var ikke avskrekkende vondt. Jeg var trøtt og begynte å fryse.
Jordmor spurte om jeg ville prøve badekaret, noe jeg takket ja til.

Kl 23.45 la jeg meg i badekaret. Riene kom hele tiden og var sterke, så jeg fant ikke roen.
Ved midnatt var jeg tilbake på fødestuen.

Kl 00.15, mandag 23 januar, sjekket jordmor åpningen for første gang.
Da hadde jeg 4 stramme cm åpning.

Riene kom hele tiden og jeg hadde nesten ikke pause. Kjente det var vanskelig å puste riktig og jobbe med kroppen.
Kl 00.30 sjekket hun åpningen igjen. Da var det 6 myke cm.

Jeg hadde veldig vondt i symfysen, så jordmor gikk for å hente noen varme risposer og en saccosekk.
Det ble plutselig hektisk med flere fødsler og ikke nok folk på vakt, så jordmor løp frem og tilbake i gangen. Til slutt fikk hun tilkalt en jordmor som var hjemme samt en fra barsel.

Kl 00.50 ba jeg mannen å få tak i jordmoren igjen. Jeg kjente at det presset litt på toppen av riene, og jeg ville ha flere enn mannen tilstede.

Jordmoren kom inn i en fart og gjorde seg klar. Kl 01.00 begynte jeg å presse. 4 minutter og 3 pressrier senere var Tuva født, mandag 23 januar kl 01.04.

Jeg revnet i samme spor som sist, og ble pent og pyntelig sydd sammen igjen.

Tuva ble etterhvert målt og veiet. Det viste seg at hun var den minste av barna jeg har fått.
Hun veide 3070 gr, var 47 cm lang og var 35 cm rundt hodet. Og selvfølgelig slående vakker.

Tiden på barsel har vært avslappende og fin. Mistet endel blod, og livmora har hatt problemer med å trekke seg sammen, men formen har vært fin.
Stingene plager meg ikke, ammingen går som en drøm og jeg er veldig lykkelig.