Forskere ved Avdeling for medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstituttet, og Universitetet i Bergen har tatt for seg alle førstegangsfødende i perioden 1967-1996 og studert data om påfølgende fødsler fram til 2003. Siden tallene er så store og omfatter nesten 600 000 fødsler, blir resultatene statistisk sikrere enn ved mindre studier.

– Vårt funn bekrefter det som er funnet i en del andre studier; at kvinner som føder sitt første barn med keisersnitt, noe sjeldnere får barn nummer to og tre enn kvinner som føder på vanlig måte. I tillegg har vi gått videre og sett på hvilke fødsler den reduserte fertiliteten gjelder, sier forsker og overlege dr med Kari Klungsøyr, Avdeling for medisinsk fødselsregister.

Studien er publisert i tidsskriftet Obstetrics and Gynecology og er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen, og Folkehelseinstituttet. Førsteforfatter på publikasjonen er stipendiat Mette Tollånes, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen.
 

12 prosent lavere

Resultatene viser at hvis barnet er dødfødt eller dør i første leveår, reduseres ikke antall påfølgende svangerskap. Men hvis barnet overlever, er det noen flere kvinner som ikke får flere enn dette ene barnet, sammenliknet med kvinner som føder på vanlig måte.

Tallene er som følger for kvinner som fikk sitt første barn i perioden 1982-1996, og som ble fulgt til 2003:

Ukjente årsaker

- Hva kan årsaken til dette funnet være?

- Vi finner at det trolig ikke har noe med indikasjonen for keisersnittet å gjøre, dvs den medisinske begrunnelsen for keisersnittet, eller med eventuelle fysiske senfølger av keisersnittet. Vi kan spørre oss om det er slik at hvis kvinnen har fått det barnet hun ønsker seg, er det noen som ikke orker belastningen ved nye graviditeter og fødsler og eventuelle nye operative forløsninger, sier Klungsøyr.
 

Her følger forskernes egen oppsummering:

Tollånes MC, Melve KK, Irgens LM, Skjærven R. Redusert fertilitet etter keisersnitt – foreldrenes valg. Obstet Gynecol 2007; 110: 1256-63. 
Målsetning:
Målet var å studere sammenhengen mellom forløsningsmetode og påfølgende ”fertilitet”, dvs om andelen kvinner som fortetter til nye svangerskap etter henholdsvis keisersnittforløsning og vaginal forløsning er forskjellig. Vi ønsket også å studere faktorer som kunne forklare/utdype en slik eventuell forskjell.
Metode:
Fødsler i Medisinsk fødselsregister (MFR), Norge, ble koblet til sine mødre ved hjelp av fødselsnummeret. Studiepopulasjonen var 596,341 kvinner som fikk sitt første barn i perioden 1967 – 1996, og som ble fulgt opp til 2003. Vi sammenlignet andelen kvinner som fortsatte til et nytt svangerskap etter henholdsvis vaginal forløsning og etter keisersnittsforløsning.
Resultater:
Hvis det første barnet overlevde sitt første leveår, var det en signifikant lavere sannsynlighet for et nytt svangerskap blant kvinner som var forløst med keisersnitt sammenlignet med kvinner som fødte vaginalt (relativ risiko [RR] 0.82, 95% konfidensintervall [KI] 0.81 – 0.83 i perioden 1967-1981 og RR 0.88, 95% KI 0.88 – 0.89 i perioden 1982-1996). Etter en dødfødsel eller et spedbarnsdødsfall var reduksjonen mindre uttalt i perioden 1967-1981 (RR 0.93; 95% KI 0.89 – 0.97), og ikke lenger tilstede i perioden 1982 – 1996 (RR 1.0; 95% KI 0.97 – 1.03).
Et tilsvarende mønster ble også observert fra andre til tredje fødsel, og i sub-analyser av kvinner med svangerskapsforgiftning eller seteleie, og i en lavrisiko gruppe.
Konklusjon:
Keisersnitt var nærmere relatert til nedsatt fertilitet hvis barnet overlevde enn hvis det var dødfødt eller døde i spedbarnsperioden. Dette kan tyde på at den nedsatte fertiliteten til en stor grad henger sammen med foreldrenes eget valg, og ikke til indikasjonen for keisersnittet eller til fysiske følger av dette.