Det å få et barn med en medfødt misdannelse kan gjøre foreldre engstelige for hvordan et neste svangerskap vil gå. Målet med denne studien var å undersøke andre utfall enn misdannelser i et svangerskap nummer to blant kvinner som hadde fått sitt første barn med en medfødt misdannelse.

- Foreldre som går videre til et nytt svangerskap etter å ha fått et barn med misdannelser i sitt første svangerskap kan beroliges med at utover risikoen for gjentatt misdannelse, er det generelt sett ikke økt risiko for uheldige svangerskapsutfall sammenlignet med familier uten misdannede barn, sier Kari Klungsøyr, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Med uheldige svangerskap menes her for tidlig fødsel, morkakeløsning, veksthemming, svangerskapsforgiftning eller dødfødsel.

Forskerne fant imidlertid noe økt risiko for veksthemming i svangerskap som fulgte et barn med leppe-ganespalte. Det er også økt risiko for seteleie i svangerskap som fulgte et barn med reduksjonsdefekter i armer eller bein, også når vi bare så på familier der det første barnet var i hodeleie.
 

Data fra 1967-2004

Forskerne brukte data fra Medisinsk fødselsregister fra 1967 til 2004, der alle fødsler til en kvinne ble koblet sammen i ”søskenflokker”. Studiepopulasjonen besto av 538 669 første- og annenfødte helsøsken (enkeltfødsler).

Familiene ble klassifisert som ”affiserte” hvis det første barnet hadde en alvorlig misdannelse. Utfall av svangerskap nummer to (uten misdannelser) ble sammenlignet for familier med og familier uten et misdannet første barn. Det ble gjort egne analyser for svangerskap som fulgte et førstefødt barn med nevralrørsdefekter, leppe-gane spalte, bukveggsdefekter, reduksjonsdefekter i armer eller bein, klumpfot og hofteleddsdysplasi.