Keisersnitt kan tredoble risikoen for egg- og melkeallergi. Dette vet forskerne, men de vet ikke helt hvorfor. Prosjektet ”Ren, Pen, Allergisk” har samlet inn flere tusen avføringsprøver fra små barn over flere år. Nå starter det kompliserte analysearbeidet.

Det er tidligere påvist sammenheng mellom fødselsmåte og bakterieflora hos spedbarn. Men akkurat hvordan bakterier og allergi henger sammen, skal man nå forsøke å få svar på.

DNA-analyser gir svar
Over flere år har et bud kommet hjem til spedbarnsforeldre i Østfold og hentet avføringsprøver i bestemte intervaller. Det begynner når barnet blir født, og de siste prøvene tas når barnet er to år gammelt. Over sommeren har de siste prøvene blitt samlet inn. Da skal Knut Rudi og hans kollegaer på Matforsk gjøre microarray-analyser av materialet. Den typen microarray-undersøkelse som brukes i disse forsøkene er utviklet på Matforsk, og har vist seg å være spesielt godt egnet innen bakterieanalyse. Den unike DNA-teknologien brukes i dette tilfellet til å beskrive tarmfloraen i avføringsprøvene som er samlet inn. Analysearbeidet starter over sommeren.

 – Jeg er veldig spent på resultatene. Dette er en blanding av basalforskning og epidemiologi som gir uløste statistiske utfordringer. Felles for alle land som forsker på dette, er at man mangler statistiske metoder for å få utnyttet datamaterialet, sier prosjektleder Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. Hun håper forskningsprosjektet kan bidra til dette.

Mangler finansiering
Alle nikker når du snakker om å forske på røyking. Det er så kjent. Allergiprosjektet er mye vanskeligere å selge, fordi det er for mye pionerarbeid. Det er selvsagt frustrerende, fordi vi synes at Ren, Pen, Allergisk er et kjempeviktig prosjekt, sier Eggesbø.

– Med penger og ressurser fra dag 1, hadde Norge vært i førersetet på denne typen forskning i verden, tror forsker ved Matforsk, Knut Rudi. Han synes det er rart at ingen ser potensialet i å satse på slik forskning. – Tenk på de kommersielle mulighetene det gir å finne en bakterieblanding som kan forebygge allergi hos barn. For å få til det, må vi vite hvilke bakterier det er hensiktsmessig å bli født med. Blant annet får man bifidobakterier av moren under fødselen, sier Rudi. – Vi har sendt en masse søknader, men får ikke mer penger. Men vi er optimistiske og gir ikke opp, forsikrer Merete Eggesbø. Hun passer samtidig på å takke Helse Øst, som hele tiden har bidratt med penger. De håper nå på å få innvilget en søknad i EU, slik at det kan forskes videre.

Les mer på Matforsk sine sider.