| Røyking i svangerskapet kan øke risikoen for ADHD |
|
|
| Skrevet av Folkehelseinstituttet | ||
| mandag 23. juli 2007 | ||
|
Hvor tidlig i livet kan en påvise ADHD hos barn? Det vet ikke forskerne i dag. Denne utviklingsforstyrrelsen blir vanligvis påvist i skolealder eller i ungdomsårene. Typiske trekk er at barna har hyperaktivitet, problemer med å konsentrere seg lenge om gangen og/eller snakker og handler på impuls.
Røyking øker risikoenRøyking i svangerskapet økte risikoen for slik ADHD-lignende uro med snaut 30 prosent. Om lag 10 prosent av mødrene oppga at de hadde røykt i svangerskapet. - Hvor mye må mor røyke for at det skal øke risikoen for ADHD-lignende uro hos barnet ved 18 måneders alder? - I studien fant vi at det ga høyest risiko om mor røykte daglig og om hun røykte tidlig i svangerskapet. Men det er ikke slik at alle barn får ADHD-lignende uro dersom mor røyker, sier Stene-Larsen. Sju prosent var svært uroligeFor å komme under betegnelsen urolig barn med ADHD-relaterte symptomer, brukte Stene-Larsen et skjema der barnet måtte fylle ni av elleve kriterier, blant annet at det alltid er på farten, ikke kan sitte stille, skifter aktivitet hele tiden og at det er vanskelig å bruke grensesetting for å få barnet til å oppføre seg som det ”skal”. Etter disse strenge kriteriene var cirka sju prosent av barna svært urolige med såkalte ADHD-relaterte symptomer. Om lag to av tre var gutter. Kaffe ga ikke økt risikoKaffedrikking viste ingen sammenheng med ADHD-lignende uro, fant Thomas Skjøthaug. I sin studie brukte han mildere kriterier for ADHD-lignende uro, men likevel kunne han ikke påvise noen ADHD-risiko som følge av mors kaffedrikking. Skal følges opp- Vil de urolige barna få diagnosen ADHD senere? - Det vet vi ikke ennå. Vi vet at barn også kan vokse av seg problemer. De samme barna skal følges opp senere, neste gang ved tre års alder. Senere oppfølginger vil vise om vi allerede ved 18 måneders alder kan plukke ut de barna som har ADHD, sier Stene-Larsen. Studiene til Stene-Larsen og Skjøthaug er de første som er publisert vedrørende ADHD-symptomer hos barn under to år. Det er også de første resultatstudiene fra Mor og barn-undersøkelsen. Flere faktorerFlere risikofaktorer kan ha betydning for om et barn får ADHD. Blant annet har arvelige egenskaper betydning. For eksempel kan gener bestemme om nikotin og andre giftstoffer i tobakk brytes ned raskt eller sakte hos mor. Barnet kan arve genvarianter fra både mor og far som øker risikoen for ADHD. Det kan også tenkes at forholdene etter fødselen kan påvirke risikoen i positiv eller negativ retning. Stene-Larsen og Skjøthaug fant også at angstproblemer hos mor var forbundet med økt risiko, og at det var flere barn med ADHD-lignende symptomer i familier der mor hadde lav utdanning. Undersøkelsene er publisert som hovedoppgaver ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Veiledere var professor dr psychol Anne Inger Helmen Borge, Psykologisk institutt, og dr med Rannveig Nordhagen, Folkehelseinstituttet. Studiene blir bearbeidet videre til en artikkel i et fagtidsskrift. Mellom tre og ti prosent har ADHDEn antar at mellom tre og ti prosent av barn i vestlige land har ADHD. Hos voksne antar en at andelen er tre til fem prosent. Disse tallene er under endring. En ser at selv om mange voksne har vokst av seg hyperaktiviteten de hadde som barn, sliter de fortsatt med problemer i voksen alder, særlig konsentrasjonssvikt. Overgangen mellom det en kan regne som en forstyrrelse og det som er normalt, er flytende. Jenter har ofte ikke samme hyperaktivitet som gutter, men kan ha ”stille” ADHD med konsentrasjonsproblemer. Denne saken er sakset i sin helhet fra Folkehelsetilsynet . |
||


