Hva er svangerskapsdiabetes?
Svangerskapsdiabetes er diabetes som oppstår i forbindelse med svangerskap. Hos de fleste forsvinner dette så snart svangerskapet er overstått.


Hva er årsaken til svangerskapsdiabetes?
Insulin er et hormon som sørger for at overskudd av glukose (druesukker) kanaliseres fra blodet ut til cellene og overføres til lagringsformer i kroppen, slik at blodsukkeret holdes under et bestemt nivå. Uten tilstrekkelig insulin vil blodsukkernivået stige i kroppen.

I svangerskapet øker behovet for insulin. Hos de fleste kvinner er dette ikke noe problem for de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Men hos enkelte klarer ikke disse cellene å øke produksjonen i takt med det økende behovet. Dermed oppstår svangerskapsdiabetes.


Symptomer og diagnose
De fleste kvinner med svangerskapsdiabetes får ingen symptomer. Bare i sjeldne tilfeller opplever kvinnen tørste, økt urinutskillelse og vekttap som ved vanlig diabetes.
Svangerskapsdiabetes oppdages derfor som regel ved rutinekontroller. Sukker i urinen på svangerskapskontroll er ofte det første signalet. Men sukker i urinen kan også skyldes andre ting, deriblant at nyrene lettere slipper gjennom sukker i et svangerskap enn ellers.

Ved sukkerfunn i urinen anbefales det å ta en glukosebelastning for å fastslå om den gravide har svangerskapsdiabetes.


Glukosebelastning.
Glukosebelastning utføres ofte ved sykehus eller på legekontor som har egnet laboratorium til dette. Den gravide må møte fastende, dvs. at hun ikke kan spise eller drikke i 8-12 timer før undersøkelsen. Det tas først en blodprøve der en måler det fastende blodsukkernivået. Deretter får den gravide 75 g glukose (druesukker) i 3 dl vann å drikke. To timer senere foretas en ny blodsukker-måling. I de to timene den gravide må vente, skal hun holde seg stort sett i ro og ikke ha høy fysisk aktivitet.

Utfra verdiene på de to blodsukkermålingene fastslås om kvinnen har svangerskapsdiabetes og hvilke tiltak som eventuelt må settes inn.


Behandlingstiltak
Ved blodsukkerverdier under 7,8 mmol/l gjøres ingen tiltak siden dette regnes for normalt. Men ved gjentatte sukkerfunn i urinen, må det gjøres ny glukosebelastning. Ved verdier over 7,8 mmol/l regnes tilstanden som svangerskapsdiabetes.

Hvis verdiene ligger mellom 7,8 mmol/l og 9 mmol/l blir den gravide kostholdsregulert og må i tillegg læres opp til å måle blodsukker selv, for å kontrollere nivået sitt.

Hvis verdiene ligger over 9 mmol/l bør det henvises til spesialist og kvinnen må trolig ta insulintilskudd.


Kostholdsregulering
De fleste som får påvist svangerskapsdiabetes og må kostholdsreguleres, får tilbud om opplæring hos ernæringsfysiolog dersom dette er mulig. I grove trekk består reguleringen i at man skal innta maks. 10 g sukkertyper per måltid. Dette betyr bl.a. at man må væe sparsom og forsiktig med karbohydratholdig mat og drikke, inkludert melk (pga. laktose), stivelsesholdige grønnsaker som poteter (siden stivelse brytes ned til sukker i kroppen vår) og frukt, og også være forsiktig med fett. Høyt fiberinnhold og fysisk aktivitet virker derimot senkende på blodsukkeret og er bra.


Etter fødsel
Hos de aller fleste som får diagnosen svangerskapsdiabetes, vil diabetestilstanden forsvinne etter at fødselen er overstått. Men hos noen vil svangerskapsdiabetes utløse en permanent diabetes. Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har også økt risiko for å utvikle type 2 diabetes, og ved nytt svangerskap vil man som regel også utvikle svangerskapsdiabetes på nytt.

3 måneder etter fødselen skal det foretas en ny glukosebelastning for å fastslå om diabetestilstanden har gått tilbake.


Hva kan skje hvis svangerskapsdiabetes ikke behandles?
Kvinner med svangerskapsdiabetes har noe høyere risiko for komplikasjoner i svangerskapet enn ellers. Det kan bl.a. forekomme forhøyet blodtrykk, overproduksjon av fostervann og urinveisinfeksjon. Ubehandlet svangerskapsdiabetes kan føre til barn med stor fødselsvekt fordi de får et mer sukkerrikt miljø enn normalt, og det kan oppstå gulsott, pusteproblemer og lavt blodsukker etter fødselen. Dette er ikke noe problem hvis blodsukkeret holdes på normalnivå gjennom behandling som kostholdsregulering og/eller insulintilførsel.